Når jeg nevnes, må jeg svare
Dette innlegget er et svar til Rødt sitt nylige innlegg om kommuneøkonomien, publisert 13. oktober. I innlegget nevnes jeg på en måte som kan gi inntrykk av at jeg ikke tar ansvar. Det kan jeg ikke la stå uimotsagt.
Sortland kommunes økonomi er presset som aldri før. Realitetene må tas på alvor – ikke bare møtes med slagord om mer penger.
Feilslått kritikk av Ukraina-bevilgninger
Når Rødt peker på ekstrabevilgninger til Ukraina og forsvar som årsak til kommunenes trange kår, er det både misvisende og økonomisk feilslått. Penger brukt utenlands er ikke inflasjonsdrivende i Norge. De påvirker ikke etterspørselen i norsk økonomi, og dermed heller ikke rentenivået som rammer vanlige folk – særlig de med lav inntekt – hardest. Det som derimot driver inflasjonen og rentene, er økt offentlig forbruk innenlands, uten prioritering og ansvarlighet.
Haikjeften – et varslet underskudd
Samtidig vet vi at statens utgifter vil overstige inntektene allerede i 2033. Den såkalte haikjeften er ikke et skremsel – den er et varslet underskudd. Å kreve økte overføringer til kommunene uten å foreslå omstillinger, er symbolpolitikk. Det er lett å være mot kutt, men langt vanskeligere å vise hvordan man vil prioritere innenfor begrensede rammer.
Venstres løsning: samarbeid, ikke sammenslåing
For å opprettholde kvaliteten på tjenestene må vi samarbeide mer – ikke mindre. Sortland kommune har i kommuneplanens samfunnsdel slått fast at vi skal være en pådriver for å beholde og utvikle regionale funksjoner i Vesterålen. Det betyr omfattende interkommunalt samarbeid, ikke sammenslåing. Argumentet om svekket lokaldemokrati faller derfor på stengrunn – i hvert fall i forhold til Venstres holdning.
Rødt nevner at «litt» kanskje kan tas gjennom interkommunalt samarbeid, men sier ikke hva dette lille er. Det er ikke nok å antyde – vi må konkretisere og forplikte oss til løsninger. Venstre vil være tydelig: samarbeid er en realistisk vei videre når vi vet at økonomien i alle Vesterålskommunene er anstrengt og strukturelle tiltak må gjennomføres, enten vi liker det eller ikke.
Rødt underkommuniserer realitetene
Rødt advarer mot nedskjæringer, men sier lite om hvordan de vil unngå dem. De avviser kommunesammenslåing, interkommunalt samarbeid og effektivisering – og står igjen med krav om mer penger. Det er ikke ansvarlig politikk. Det er ønsketenkning.
Sortland – og kommune-Norge – fortjener en debatt som tar realitetene på alvor. Slagord løser ingenting.