Forslagene fra partiene i posisjon (som ikke har flertall) til å kutte i kommunens utgifter kan virke besnærende. Men i realiteten er det symbolpolitikk. Det er viktig å stille seg to spørsmål: Hva er det Høyre, FrP og KrF freder, og hva er konsekvensene av kuttene de foreslår i EUB 24.09?
Hensikten med symbolpolitikk er ikke å gjøre noe, men å få det til å se ut som om man gjør noe. Håpet er at den verste kritikken skal stilne (for en stund), slik at man får arbeidsro.
Ordføreren og varaordføreren håper på en felles kriseforståelse på tvers av partigrensene, slik at man kan bli enige om kuttene. Da må man se på hvilke kutt som monner, og ikke hvilke som er rent symbolske. Å lage symbolske kutt (2 mill. kr. i forhold til de 150 mill. kr kommunen må spare) som går ut over lokaldemokratiet, er meningsløst. Vil «folket» som Kristengård og Jacobsson viser til, virkelig ha mindre lokaldemokrati i Eidsvoll?
Det som virkelig monner
Flertallet i kommunestyret vedtok at administrasjonen skulle legge frem forslag til budsjett og økonomiplan med et overskudd på 1,75%. Omtrent det samme som KS anbefaler, men det er ikke noe lovpålegg. Dersom man dropper dette kravet, vil kommunen ha 47 mill. kr mer til rådighet.
Reduksjon i eiendomsskatten var et sentralt løfte for H og FrP. Venstre har programfestet at «Venstres mål er å fjerne eiendomsskatten uten at det går ut over kvaliteten på kommunens velferdstjenester.» Velferdstjenester av høy kvalitet er kommunens viktigste oppgave, og i en krisesituasjon bør derfor kutt i eiendomsskatten settes på pause. Da vil kommunen ha enda flere titalls millioner til rådighet. Jeg oppgir ikke konkrete tall her, siden dette er uklart i skrivende stund. I sum vil uansett begge disse tiltakene redusere behovet for innsparinger vesentlig.
Reduserer lokaldemokratiet
Å redusere kommunestyret er å redusere lokaldemokratiet. De 553 som stemte Venstre og KrF i 2023 ville ikke hatt noen til å tale sine saker i kommunestyret. Men det er jo slett ikke første gang at H, FrP og KrF foreslår å redusere demokratiet i Eidsvoll. De vedtok å fjerne TV-overføring av møter i hovedutvalgene, for å spare 300 000 kr. Dermed blir åpenheten redusert, og innbyggernes innsyn i lokalpolitikken mindre.
Flertall til Høyre og FrP (2023) eller de rødgrønne (2025)
Resultatet av å kutte kommunestyret med 8 representanter er lett å finne konsekvensene av. På nettstedet PollofPolls kan man få vite sammensetningen av kommunestyret, ut fra enten oppslutning i prosent eller stemmer. Det betyr at man kan se hva resultatet blir hvis f.eks en meningsmåling hadde vært selve valgresultatet.
Ved å ta stemmetallene fra 2023-valget og regne ut for 27 representanter, ville kommunestyret blitt sammensatt slik: Høyre 9, Ap 6, FrP 4, Sp 2, SV 2, Pensjonistpartiet 1, INP 1, Rødt 1 og MDG 1. Både Knut Bakkehaug (Venstre) og John Granly (KrF) ville ikke kommet inn. SP ville mistet sitt 3.mandat, Ap og Høyre ville mistet 2 plasser, og FrP ville mistet 1 plass.
For Venstres del er det verdt å merke seg at med 2023-resultatet holdt partiet mandat nr. 28..
Med 27 representanter i kommunestyret kreves det 13 for å få flertall. H og FrP ville altså hatt flertall alene. De hadde ikke trengt å ha med seg INP eller Pensjonistpartiet i samarbeidet. KrF kunne de uansett ikke fått hjelp av, som ikke ville hatt mandat.
Det var store forskjeller i hvordan velgerne i Eidsvoll stemte i år sammenlignet med i 2023. Dersom man legger stemmetallene fra årets stortingsvalg til grunn, ville Venstre også vært ute av kommunestyret, men også INP og Pensjonistpartiet ville falt ut. KrF hadde berget sitt mandat.
Kommunestyret hadde likevel sett nokså annerledes ut: Ap og FrP ville fått 8 hver, H 3, SV, Rødt og SP 2 hver, KrF og MDG 1 hver. Flertallet kunne da vippet, til Ap, SV, SP, og enten MDG eller Rødt. Selv om H og FrP tar med seg KrF mangler de 1 mandat på flertall.
Vedtakene som ville vært annerledes
Legger man til grunn at H og FrP fikk flertall i 2023 (med 13 av 27 representanter i kommunestyret), ville noen vedtak så langt i denne valgperioden vært annerledes enn de ble. F.eks legevakten på Vilberg, Pålsejordet etc. Hva var det som gjorde at vedtakene ikke ble slik H og FrP ville? Jo, motstanden fra innbyggerne, og deres representanter i kommunestyret.
Mvh Per Aage Pleym Christensen