Av kulturminister Abid Raja og Rune Mikkelborg Øksnes Venstre

Kunst og kultur skal ikke alltid tjene et pedagogisk formål. Det er en selvfølgelighet i «voksenulturen» at den har verdi i seg selv. Likevel har ofte barnekulturen blitt framstilt som noe barn skal lære gjennom. Det kan den være. Men det er på tide å rette oppmerksomheten mot kvalitet. Vi må forvente like mye av barne- og ungdomskulturen som av den voksne. Og vi må begynne å se på barnekultur som ytringer, ikke bare verktøy.
Å slå fast at alle barn og unge skal ha tilgang til kultur av kvalitet – og noe som er relevant for dem, handler om demokrati.

Våre yngste skal ha mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, teater og billedkunst. Ikke bare gjennom norskfaget i skolen. De skal få oppleve forestillinger, konserter og utstillinger som speiler verdenen deres, gir dem nye perspektiver og får dem til å reflektere. Slik kan de delta mer aktivt i samfunnet, forstå det bedre og utfordre det mer.
Innholdet i barne- og ungdomskulturmeldinga er ikke tenkt ut av regjeringen alene. Venstre har lagt vekt på medvirkning og det å lytte til dem det gjelder. Hele 1000 barn har kommet med sine innspill til meldingen. De har vært førende for det som står der i dag.
Et viktig mål for meldingen er at flere skal få delta i kulturaktiviteter. Derfor vil regjeringen videreføre tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv og levere en handlingsplan om universell utforming som tar for seg hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelse kan få bedre tilgang til kunst- og kulturlokaler. Vi vil ha bedre tilgjengelighet generelt, slik at barn og unge kan få tilgang til kunst- og kulturopplevelser uavhengig av foreldrenes lommebok.
Regjeringen foreslår også å styrke den pedagogiske kompetansen i kulturskolen, og å stille krav til læringsmiljøet der. Potensialet som integrerings- og inkluderingsarena bør benyttes bedre.
Barn og unge har selv vært med på å forme hvordan deres kunst- og kulturtilbud skal se ut i morgen. Nå er det vår jobb å følge opp, og bruke pengene riktig.