Partiene i Eidsvoll ble tidligere i år utfordret av Martin Andresen på spørsmålet «hvor står dere i rovdyrsaken». Andresen har senere purret på saken og opplyst at kun Ap og Frp har klart å svare klart på spørsmålet. «de vil ikke ha rovdyr i sine skoger»
Ut ifra den aktuelle debatten er det vel rimelig å legge til grunn at dette er et spørsmål om hvordan vi skal håndtere utfordringen med ulv i Eidsvoll. Jeg tar det for gitt at hverken Ap eller Frp ønsker å utrydde alle rovdyrene vi har i norsk natur, heller ikke i Eidsvoll.
Alle partier står bak rovviltforliket
Den norske politikken knyttet til de fire store rovdyrene Ulv, bjørn, gaupe og jerv er i stor grad et produkt av to forlik på Stortinget i 2004 og 2011. Disse ble på Stortinget støttet av alle partiene som på dette tidspunktet var representert, også Venstre. Det kan være greit å se på hvordan rovdyrpolitikken i Norge er utformet, og hvilke konsekvenser dette har for Eidsvoll. Ulv ble varig fredet etter Kongelig resolusjon av 15. mai 1973 i Norge, da i henhold til Jaktloven av 1951.
Forholdet mellom ulv og beitenæringenStortinget har vedtatt et mål for hvor mye ulv og hvor mange ynglinger vi skal ha i Norge. Det er vedtatt egne geografiske soner hvor ulven i utgangspunktet skal ha fortrinnsrett foran beitenæringen, og en sone hvor beitenæringen skal ha fortrinnsrett.
Eidsvoll er i et område hvor beitenæringen skal ha fortrinnsrett, men lenger sør og øst er det områder hvor ulven skal ha fortrinnsrett. I utgangspunktet er denne ordningen laget for å skjerme viktige områder med stor beitenæring mot for store tap som følge av ulv.
Ulv kan felles
Norge er inndelt i forskjellige forvaltningsområder. Eidsvoll er en del av et felles område for Oslo, Akershus og Østfold. Med dette som utgangspunkt er det opprettet en felles rovdyrviltnemnd. Det er dette som med utgangspunkt i bestandsmålet fastsetter antall ulv som skal felles. I inneværende år er denne på 6 dyr.
Dersom det oppstår situasjoner hvor ulven gjør skade på beitedyr kan det søkes om skadefellingstillatelse. Det er fylkesmannen som avgjør om det skal gis skadefellingstillatelse i hvert enkelt tilfelle. Det er lagt opp til en høyere terskel for fellingstillatelse innenfor de områdene hvor ulven har fortrinnsrett. Dette er den begrunnelsen som nylig ble gitt fra Fylkesmannen da det nylig ble gitt avslag på søknad om fellingstillatelse i Enebakk.
Kommunene er ansvarlig for å ha jaktlag som kan felle ulv dersom det blir gitt tillatelse. Noen kommuner har eget skadefellingslag – som Eidsvoll – eller samarbeider med andre kommuner om denne oppgaven.
Eidsvoll – halvparten av all sau på utmarksbeite
Eidsvoll har nær 7000 sau på utmarksbeite, og dette er noe mer en halvparten av alle sauer på utmarksbeite i Akershus. De to siste årene har bønder øst i Eidsvoll opplevd store tap som følge av ulv. Det er gitt skadefellingstillatelse av Fylkesmannen, men ingen ulv er felt.
Det har ofte vist seg vanskelig å felle ulven, selv om skadefellingstillatelse er gitt. Det er gode grunner for å tro at det i flere tilfeller er slik at ulveforkjempere har forsøkt å forhindre denne jakten. Det er samtidig slik at det gjennom forvaltningen av den felles skandinaviske ulvestammen er framskaffet svært god oversikt over ulvestammen. Disse oversiktene viser at det er en høy og unaturlig stor dødelighet av ulv, noe som indikerer at det også fra motstanderne av ulv foregår uregelmessigheter i form av ulovlig jakt.
Må være balanse mellom vern av ulv og hensynet til sauenæringen
For Venstre vil det være helt umulig å støtte utrydding av en dyreart som i utgangspunktet både hører til vår natur, og som Stortinget har vedtatt at skal være der. Det er mulig at den en periode var utryddet og at det også er utplassert ulv, men slik våre naboland har utviklet seg ville ulven uansett streifet over grensen til Norge. Samtidig er Venstre opptatt av bærekraftig produksjon av mat. Dyr på utmarksbeite er en svært effektiv måte å utnytte naturressursene på. I tillegg til dette bidrar dette til å opprettholde kulturlandskapet og en næring som er viktig for Eidsvoll.
Venstre i Eidsvoll er ikke imot at dagens ordning tas opp til vurdering. Det er mulig at myndighetene i større grad skulle gi fellingstillatelse ved skade, og at den praktiske ordningen rundt det å få tillatelse burde forenkles. »
Venstre vil uansett stå på rovdyrforlikets kjerne; at ulven har en naturlig plass i norsk natur – og at sauenæringen skal ha rammevilkår som gjør at den kan fortsette å eksistere. Disse to hensyn må balanseres mot hverandre.
Denne artikkelen er også publisert på Lesernes EUB 09.09 2015.