Interessen for urbant jordbruk vokser. I Oslo bevilget bydel Gamle Oslo senest i juni en million kroner til opprustning av Kampen økologiske barnebondegård. Foreldre ved Marienlyst skole tok i 2013 initiativ til å gjenåpne sin skolehage, og Huseby skolehage ble fornyet i år. Hagekassene på Sørenga, som drives av Herligheten Parsellkollektiv, hadde 3790 søkere til sine 100 parseller i 2012. Urtehagen på Grønland, som var en grå og trist plass, er blitt et matnyttig møtested for et mangfold av bydelens befolkning. Under mottoet «mat og jord, der du bor», sprer initiativtakerne, nettverksorganisasjonen MAJOBO, informasjon og kunnskap om dyrking i nærmiljøet. 400 personer deltok på deres nybegynnerkurs for balkonggartnere i sommer.
Dette er bare noen få, av mange lokale initiativer, som fremmer lokal og miljøvennlig matproduksjon. Engasjementet tyder på at folk er blitt mer miljøbevisste og at kjennskapen til ulempene ved den tradisjonelle matproduksjonen vokser. Folk vil ha sunn mat, som er produsert uten å gå på bekostning av natur og dyrevelferd. Dessuten gir det stor glede å dyrke selv, og å oppleve naturen – midt i byen.
Oslos urbane jordbrukere er i godt selskap. Globalt er nærmere en milliard mennesker involvert i urbant jordbruk. I fattige land skaper jordbruk i byene sårt tiltrengte arbeidsplasser, samtidig som det reduserer feilernæring og sult. Både i rike og fattige land gjør urbant jordbruk byene grønnere og mer levelige. Planter og trær renser luften, forskjønner byrommene og styrker de urbane økosystemene. Interessen for å dyrke selv bidrar dessuten til økt kunnskap og større miljøbevissthet.
Men skal det urbane jordbruket vokse og utvikle seg må myndighetene komme mer på banen. Vi ønsker at byene skal legge arealer til rette og gjøre urbant jordbruk til en del av byplanleggingen. De populære parsellhagene på Sørenga er et eksempel på hva som skjer når befolkningen får lov til å ta «døde» byområder i bruk. I byer med knapphet på arealer bør det bygges flere hus med grønne tak. Restauranter i Oslo har allerede begynt å eksperimentere med dyrking av ingredienser på sine tak. Internasjonalt finnes hundrevis av eksempler, blant annet i USA, Canada, Tyskland og Danmark. I København er det vedtatt krav om at alle nybygg med tak som er mindre en 30 grader må ha grønt tak. Dette kan også norske byer gjøre.
Grønne tak er også bra for pollinerende humler og bier. Biedød er et alvorlig problem verden rundt grunnet industrielt landbruk, sprøytemidler og monokulturer. I byene kan biene få et fristed. Her er det varmere, det brukes mindre sprøytemidler og blomsterfloraen er mer variert.
Venstre ønsker å innføre en merkeordning, som viser miljøfotavtrykket til alle matvarer, slik at forbrukere kan foreta mer opplyste og miljøvennlige valg. Det offentlige som storinnkjøper må også forplikte seg til å kjøpe mer økologisk og lokalprodusert mat. Begge deler vil bidra til økt etterspørsel og et større marked for miljøvennlig mat.
Engasjementet for det urbane jordbruket er et uttrykk for at folk ønsker å delta i det grønne skiftet. Vår oppgave som politikere er å gjøre det enklest mulig.
Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og leder i Venstre
Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre og byråd for miljø og samferdsel i Oslo