Bodø bystyre skal levere en høringsuttalelse til NVE om vindkraftutbygging i Helligvær. Bodø Venstres bystyregruppe er svært misfornøyd med at det nå søkes om utbygging i våre sårbare og naturskjønne verr, uten at overordnede planer på verken fylkes- eller kommunalt nivå åpner for det. Bystyregruppen vil jobbe for at Bodø kommune i sin høringsuttalelse går mot planene som f.eks Naturvernforbundet i Nordland har gjort i sin høringsuttalelse – Nordlandsverran landskapsregion må ikke punkteres.
Bystyregruppen støtter også Torild SkogsholmsInnvendinger mot vindmøllepark i Helligvær:
I konflikt med klassisk naturvern.
Ikke behov for elektrisiteten som kan produseres i Helligvær
Vindmøllene tilfører ikke lokalsamfunnet noen gevinst
Opposisjonspartiene på Stortinget: vil ha en samlet helhetlig gjennomgang av energipolitikken
I konflikt med klassisk naturvern
Helligvær en naturperle i havgapet utenfor Bodø. Øyene har vært bebodd i flere hundre år, og har hatt stor betydning for fisket i regionen. Befolkningstallet var kanskje på sitt høyeste på 60-70 tallet. Selv om befolkningstallet har gått ned de siste årene, så er det likevel et bærekraftig samfunn gjennom at det stadig er unge mennesker som velger å bosette seg der.
På grunn av begrensede muligheter for arbeid på øyene, er det mange av oss som har flyttet fra været, men som likevel bruker enhver anledning til å være der ute. Gamle hus restaureres, hytter bygges, og det er blitt et populært mål for «øyhopping» fra Bodø.
Dette er et vakkert, men også et sårbart område med et yrende fugleliv. Det har gjennom de siste tiår vært knyttet spesiell oppmerksomhet rundt oppbygging av en bærekraftig ørnestamme i Helligvær. På 80-tallet hadde dette også internasjonal oppmerksomhet. Denne ørnestammen ser nå ut til å ha utviklet seg til å bli levedyktig. Det er også mange andre fuglearter på øyene.
Også øyene og værene rundt har sine naturlige særpreg, og for enkelte av disse gjelder helt spesielle forvaltningsregler. F.eks. er Bliksvær underlagt lovgivning for naturreservat.
Bliksvær naturreservat ligger i Bodø kommune og omfatter hovedøya Bliksvær, Kjærvær, Terra, Sjursholmen, Grønnholmen, Skjoldsholmen, Tørrisøya og Einarsholmen. Til sammen er arealet 43 195 dekar, hvorav 37 355 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et tilnærmet urørt kystområde med store faglige verdier innen både zoologi og botanikk. Bliksvær naturreservat har dyrelivsfredning.
I august 2002 ble Bliksvær naturreservat opprettet, og samtidig opptatt som ramsarområde. Området hadde tidligere hatt dyrelivsfredning fra 1970
Givær er kjent for sine sjøfugler, og man praktiserer strenge regler for at spesielt endene skal få være i fred.
Øygruppene Bliksvær, Givær, Landego og Helligvær sees samlet på som Væran utenfor Bodø.
Bodø kommune reklamerer selv med Væran som et viktig mål for utflukter i kommunen.
Den høyeste toppen på øyene i Helligvær ligger på Vokkøya og er 50 meter. Planen går nå ut på å sette opp vindmøller sør i været, med en høyde på 120 – 155 meter (inkludert rotordiameter på opp mot 110 meter). Hvor høyt disse mastene vil ruve, avhenger av høyden på grunnen der de plasseres. Dette betraktes som et betydelig og irreversibelt inngrep i naturen. Dette vil kunne få konsekvenser både for fugleliv, og for menneskers opplevelse av naturen.
Ikke behov for elektrisiteten som kan produseres i Helligvær
Norge satte ny rekord i strøm av fornybar energi i 2012 med ca 150 TWh. Med et årlig forbruk på rundt 120 TWh, er det for tiden et stort overskudd på elektrisk energi.
På grunn av markedssituasjonen er strømprisene i Norge lave, noe de forventes å være i mange år fremover. Uten sterke subsidier vil ikke vindkraft fra Helligvær være lønnsom på lang tid.
For at det skal være mulig med vindkraftproduksjon fra Helligvær, må det bygges en ny kabel ut. Som igjen vil legge press på ytterligere utbygging for å bedre økonomien. Mao er risikoen stor for at utbyggingene vil kunne fortsette når det først er lagt ny kabel ut.
Båndlegging av disse arealene vil kunne forhindre annen alternativ virksomhet.
Betydning for lokalmiljøet
Jeg forstår det dit hen at befolkningen var lovet økonomisk kompensasjon for at man skulle få starte opp med vindmøllene. Etter det jeg skjønner er ikke disse løftene like klare lenger.
Er det sikret at de som berøres mest av de negative sidene ved en slik utbygging er de som vil bli tilgodesett gjennom en eventuelt økonomisk kompensasjon?
Energiverkene i landet er stort sett eid av kommuner og fylkeskommuner, og den kompensasjon som gis ville alternativt kunne vært benyttet til noe annet.
I søknaden hevdes det at vindmøllene vil tilføre to nye, lokale arbeidsplasser. I den grad det slår til, må det vel kunne sies at det er en heller mager kompensasjon mtp de naturverdier en ofrer, og ikke minst ubehaget møllene medfører både naturmessig, estetisk og lydmessig.
Opposisjonspartiene på Stortinget: vil ha en samlet helhetlig gjennomgang av energipolitikken
Gjennom behandling av dok. 8-forslag på Stortinget har det framkommet at dagens opposisjonspartier (H, KrF, V og FrP) ønsker å behandle en helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi.
En slik plan vil i så fall ha et langsiktig, internasjonalt perspektiv, og se eventuelle fremtidige utbygginger i Norge i sammenheng med det som skjer i omverdenen. Noe av hensikten med en slik plan, vil bl.a være å ha nasjonale mål for ny produksjon av fornybar energi, som vindturbiner, og ikke minst, hvor skal disse eventuelt lokaliseres.
Før vi har en overordnet, nasjonal plan, som både sier noe om behovet for vindkraft, hvor utbygging kan skje, og ikke minst bistår kommunene med hvordan
de skal forholde seg til slike tilfeldige initiativ som i Helligvær, bør en være svært restriktiv til å tillate utbygging av vindmølleparker.
Ut fra dette mener jeg at planene for vindkraftutbygging i Helligvær er uforsvarlig, og bør skrinlegges.
Torild Skogsholm