Kunnskap, innsats og andre bidrag fra kommuner, museer og frivilligheten i Nord-Trøndelag er nødvendig for at vi skal lykkes med vårt arbeid på kulturminneområdet, og dette samspillet vil fylkesrådet ha økt fokus på framover. Rolleavklaring og forutsigbarhet er viktige moment i det videre samarbeidet. Vi er også avhengig av engasjerte huseiere og grunneiere, og har som mål å bidra til at det kommer opp flere søknader til nasjonale støtteordninger fra nordtrønderske tiltakshavere.
Fylkesrådet er oppmerksom på spriket mellom arbeidsoppgaver og tilgjengelige ressurser i kulturminneforvaltningen i fylket. Dette er noe fylkesrådet de senere årene har jobbet målbevisst med å rette på. Fra en bemanning på tre stillinger i Nord-Trøndelag fylkeskommune sin kulturminneforvaltning i 2009 har en fått på plass enda to stillinger de siste årene. Fylkesrådet vil komme tilbake til ressurstilgang og videre opptrappingsplan for kulturminneforvaltningen i kommende økonomiplanperiode.
Rammetilskuddet til fylkeskommunene avspeiler ikke omfanget av kulturminner i fylkene, derfor må vår prioritering av ressurser tas fra den frie rammen som fordeles etter innbyggertall. Fylkesrådet arbeider for at omfanget av kulturminner skal få betydning i kommende inntektssystem, slik at fylker med mange kulturminner og få innbyggere skal få bedre grunnlag for å forvalte sine kulturminner.
Vi ser positivt på ytterligere delegasjon av nåværende statlige oppgaver innen kulturminneforvaltningen, men ønsker i dialog med statlige myndigheter å se på konsekvensene for ressursbruk og finansiering av kommende delegeringer.