Deilig mat var fortært, og stemningen stigende da Oslo Venstres leder Toril Berge grep ordet og ønsket velkommen til feiringen av FNs Miljødag. Hun fortalte kort om Oslo Venstre tradisjon med å markere dagen før hun avslørte at årets Miljøpris var tildelt Syklistenes Landsforening. Til høylydt applaus mottok Generalsekretær Rune Gjøs prisen på vegne av foreningen. Gjøs roste Oslo Venstre for å spille på lag med syklistene, men han påpekte også at det gjenstår mye for å få Oslo til å bli en sykkelvennlig by.
Partileder Lars Sponheim fikk deretter ordet, og han fortsatte i sykkelens ånd med å invitere til sykkeltur på Rallarvegen i sommer og så stikke innom han på hytta. Videre fortsatte han med å gratulere prisvinneren og oppfordret dem til å fortsette sitt arbeide med å være pådriver for bedre tilrettelegging for syklister i byen. Sponheim sa at folk måtte «change the habit» og gjøre det vi kan for å forbedre miljøet.
Den nydelige junikvelden fortsatte på Oslo Mekaniske Verksted etter at det offisielle programmet var over.
Juryens begrunnelse for tildelingen var:
«Det er ikke vanskelig å finne gode kandidater. Det er mange, både enkeltpersoner og organisasjoner, som jobber hver eneste dag for å forbedre vårt felles miljø. Noen arbeider for nye teknologiske løsninger, noen er gode formidlere og informatører, noen arbeider for sterkere naturvern, for å bare nevne noen av fellesnevnerne for kandidatene. I år har vi blitt enige om at prisen skal gå til miljøets fotsoldater, eller kanskje vi heller skulle si pedalsoldater; for de som sloss for praktisk bruk av et framkomstmiddel som har vært grunnleggende uforandret i mer enn 100 år: sykkelen.
Sykkel er det suverent minst miljøskadelige fremkomstmiddelet som finnes: Det forurenser ikke, det støyer ikke, det tar liten plass og kan være billig — og det er sunt. Syklistene møter imidlertid mange problemer, både naturlige (som vær og vind), men først og fremst menneskeskapte: Dårlig infrastruktur, aggressive bilister, stinkende busser og tyverier.
Det finnes en organisasjon som i mange år har arbeidet systematisk for å bedre syklistenes kår, nemlig Syklistenes landsforening. Dere arbeider med konkrete, målrettede saker som praktisk lar seg løse: Fjerne dødsfeller, endre regler, motivere sykkelbruk, hjelpemiddel for vintersykling og praktiske råd og tips. Dere har ganske få medlemmer, men sloss for interessene til 3 millioner syklister. Dette gjør dere uten noen form for offentlig støtte.
Vi venstrepolitikere pleier å skamrose sykkelen og sykkelbruk, men også vi innser at mye mer må gjøres for at sykkelen skal bli brukt av flere — til beste for både helsa og miljøet. Derfor trenger vi Syklistenes landsforening — som hver time, hver dag, hvert år, kjemper for å bedre syklistenes kår, og presser oss politikere til å prioritere syklistene i stadig større grad."